det hele starter gjerne med at jeg er i besittelse av emo-humøret. vanligvis når dette inntreffer pleier jeg å riste det av meg, men det er jo ikke alltid det går slikt.
For å mate emoen i meg mest mulig, pleier jeg i anledningene å høre på emo-sanger. Jeg pleier å lage en emo-spilleliste på iTunes. Denne inneholder gjerne sanger som minner meg på hvor emo jeg er.
Noen ganger går jeg på butikken(det er ikke alltid jeg kommer meg på butikken. Jeg liker ikke å gå på butikken.), kjøper tusj og post-its, klister post-itsene på veggen og skriver detaljert hvor feit jeg er. Dette er ekstremt konstruktivt. Dette pleier forøvrig ofte å få meg til å snappe ut av emo-humøret, da det gjerne fører til selvtillitts-crack, og jeg ender opp med å måtte dra på trening for å booste opp litt selvtillitt og god selvfølelse. Etter trening pleier himmelen å være blåere, fuglene å synge finere og gresset å være grønnere. True story!
Men nå er det høst. Det er mørkt når jeg går til trening, mørkt når jeg drar hjem… og grønt gress. Det er i det hele tatt ekstremt lite gress i bogstadveien...
- Marianne
