en ny rettning

det skjer så mye rart noen ganger. jeg sliter med å forholde meg til personen jeg sikkert burde forholdt meg mest til, skyver det til side og går videre i livet.

før jeg fortsetter, la meg bare si: det finnes for mye hoes her i verden.

noen ganger er det vanskelig å finne ut av ting. det er vanskelig å legge kabalen i hodet og det er vanskelig å ta standpunkt i hverdagen. men på en annen side, så er det lett.

jeg sliter ikke med deppresjoner, men jeg sliter endel med sorg. noen vil kanskje påstå at dette går hånd i hånd, men det gjør nødvendigvis ikke det.  jeg er ikke depprimert. jeg synes ikke livet er håpløst. jeg ser en mening med morgendagen og jeg tar glede av de små tingene. jeg er ekstremt glad.

jeg gråter ikke. jeg er ikke trist i den forstand at det gjør vondt inni meg. men jeg er tom noen ganger. noen øyeblikk er jeg bare en fosterstilling i et sort hull av sorg. jeg kjenner på følelsen av at noen ikke vandrer blandt oss lengre, og jeg kjenner på uvissheten om hvorvidt fred er en legit sak, eller om det bare er noe vi forteller oss selv for å få ro i sjela.

så der er de to sidene av mynten. glede og sorg. basert på de to faktorene der vil jeg påstå at livet er over gjennomsnittlig bra. jeg har dette året møtt utrolig mange finer mennesker, jeg har blitt noen hendelser rikere og jeg lært og vokst litt på dette med å vokse opp. headlinen for dette året vil nok trolig være akkurat det; at jeg har vokst litt.

jeg gikk inn i dette året ganske fomlende. Nå har jeg rukket å bli 20. Jeg har innsett at man ikke vokser opp over natten, og at noen ganger må man bare sove på ting. Det faktum at jeg nå har hele verden forran meg gir meg et smil om munnen før jeg sovner inn om kvelden, og det at jeg nå, for første gangen i mitt liv, kan gjøre hva som helst. hvis jeg noen gang ville redde verden, så er dette tiden for å prøve.

jeg tenker mye på fremtiden. tenker mye på hvem den vil inneholde, hvem jeg kommer til å ta med meg fra "dette livet". jeg aner ikke. men det gjør ikke noe. det handler  egentlig ikke om hvordan jeg har det, men hvordan jeg håndterer det. hva jeg får ut av det og hvordan jeg derfra kan reise meg og gjøre noe ut av livet som jeg vil.